Vår vanlege prosedyre er slik:
Ho/han som skal intervjuast - Forteljaren - får avtalen i forkant.
Når me møtest, snakkar me kjapt gjennom avtalen, og viss alt er OK signerar me avtalen i to eks, eit til kvar av oss.
Me gjennomfører intervjuet. Det bior lagt i Dropbox - og Forteljaren får ein link slik at ho/han kan sjå råopptaket. Dei kan og lasta det ned om dei vil.
Viss me har midler til det, lagar me eit dokumentasjonsark om opptaket. Det består av ein logg med tidskodar - altså eit oversyn over innhaldet i samtalen med informasjon om kor forteljaren kan finna kvar sekvens - og eit tekst samandrag.
Forteljaren får tilsendt begge deler så snart dei er ferdige.
Me lagar ein publiseringsversjon av opptaket. Normalt er den lik opptaksversjonen, utan slikt tørrsnakk som det alltid blir i start og mot slutten. Men VISS opptaket inneheld noko som bryt med god presseetikk eller norsk lov, så tar me det bort.
Så lagar me ei nettside. Der vil me legga tekstsamandrqaget, loggen og videofila med passord. Forteljaren får passordet - og ingen andrfe. Så er det forteljaren som bestemmer om og når passordet kian fjernast.
Til sist blir videofil, innhaldslogg, tekstsamandrag og den siognerte avtalen levert inn til eit offentleg arkiv for langtidslagring. Truleg vil me tilbny det til Oslo Byarkiv. Vissw dei ikkje har utstyr til å ta imot dokumenterte videofilar, vil me truleg levera dei til Norsk Folkemuseum.
Og der vil det ligga i tusen år :-)
Eg gler meg til å treffa dei!!
5. juni 2018 - Bjørn Enes